Agurkblogg

Jeg tror jammen dette er i ferd med å bli en skikkelig agurkblogg. Når jeg ser på de siste innleggene mine, om ferieturer, nyinnkjøpte sko og fly som flyr forbi, innser jeg at bunnen er nådd. Nå kan det bare gå oppover.

Eller kanskje ikke. Det er jo nå den virkelige agurktiden setter inn. Så jeg fortsetter like godt i samme spor. Nå har jeg da aldri vært spesielt dypsindig heller, så forskjellen blir vel omtrent som før og etter 4 ukers bruk av rynkekrem; det er bare en selv som ser det.

I dag har jeg hatt første arbeidsdag etter 3 uker sammenhengende ferie. Det var en brå overgang. Men jeg taklet det bra. Ganske. En stakkars kunde ble grundig forvirret, stakkars. Han var ikke kjent i traktene, så han ringte for å få en liten veibeskrivelse.

"Jeg har parkert ved stadion" sier han, på en aldeles uforståelig dialekt.

I mitt hode assosierer jeg stadion til det stedet der jeg svettet noen seige runder på Cooper-testen en gang på sent åttitall. Dessuten har det inntil nylig vært mulig å parkere gratis der, så det hørtes ut som en grei plass å sette fra seg en bil, for så vidt. Litt langt unna, men.

"Ja, da ligger vi i luftlinje rett ned mot sjøen," forklarer jeg.

Mer uforståelig dialekt i røret. Så kobler hjernen min inn; det er selvsagt nye stadion han snakker om. Byens stolthet, og der foballkampene blir spilt nå for tiden. Den ligger ved sjøen, så han må lure alvorlig på hvordan han skal bevege seg i luftlinje enda nærmere flomålet.

Jeg ror meg i land (sic) og forklarer at han må vende ryggen til sjøen, og så gå mot høyre. Han dukket opp til slutt, og nevnte ikke mer om den sjøen ...

Slik er det når man innehar null, og da mener jeg null, fotballinteresse.

Mer agurknytt og navlelo:

Jeg så opptak fra Norwegian Wood på tv'n tidligere i kveld. Der var det gjenyn med gamle rockere. Blant annet gutta fra Mercury Motors. Jeg prøvde å finne en liten Youtube-snutt, men nei. Ikke kul. Var ikke de litt i samme bølgen som CC Cowboys, Raga Rockers og deLillos da? Hmm, kanskje ikke helt. Jeg kjente at masse unyttig informasjon om disse karene boblet frem. Blant annet at Jørn Christensen er gift med Marit Åslein. Hvorfor sparer hjernen min på slikt?

Kanskje det kommer til nytte en vakker dag, som det heter i visa.

Agurken har jeg lånt fra Matsiden.