
Det er festivaltid, og vi har fått den tvilsomme ære av å være nærmeste nabo til en liten sangfugl og hennes bestefar (slektskapet vet jeg selvsagt ingenting om, men det skulle ikke forundre meg osv...). De har ca 10 sanger på repertoaret - og de tar ikke så mye pause.
Fra å være søt sang på formiddagen nærmer det seg urovekkende sure greier utpå ettermiddagen. Følelsene vi har veksler fra gå på veggen av sammen sangen for n'te gang til stakkars lille jente som må stå slik og synge hele dagen.
Nå tøyer jeg ut øregangene og forbereder meg på en ny dag, full av sang. Men så drar de vel avsted til neste festival.
Jeg trøster meg med at jeg slipper panfløytene i det minste.
Bildet har jeg lånt fra zazzle.com.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar