Havsnød

Få yrkesgrupper irriterer meg mer enn telefonselgere. Så har jeg da også reservert meg opp og i mente mot sorten. Og det har hjulpet ganske bra. Jeg leste en historie inne hos Frøken Makeløs om hennes samtale med en frekk telefonselger, og da rant det meg i hu den gangen jeg fikk farlig høyt adrenalin-nivå av en tilsvarende frekkas.

Det er noen år siden. Jeg var ganske så gravid med neststørstesøster, hadde bekkenplager, og var rett og slett ikke så spretten. Storesøster og mamma skulle ha en lesestund i sofaen, og vi hadde akkurat bakset oss på plass da telefonen ringte. Jeg veltet meg ut på gulvet igjen og tok av røret.

Jo, det var fra Redningsselskapet. Dette var før vi fikk høre historier om e-post-lesing, pengerot og fyllekuler, betalt av disse innsamlede midlene. Men jeg sa, som sant er, at jeg støtter ikke noe pr telefon. Fyren hadde tydeligvis en dårlig dag, for han prøvde med litt psykisk terror om kvinner og barn, ja endog menn, i havsnød som nå kom til å gå en ublid skjebne i møte siden jeg ikke ville åpne lommeboka.

- Hvis du tror du får penger av meg på den måten der, tar du feil, sa jeg, ganske så irritert.

- Ha! Du har ikke tenkt å gi penger uansett! klemte han ut av seg.

- Og neste gang du kommer i havsnød må du ikke regne med å få noen hjelp!

Man har ikke godt av å bli så provosert, det er jeg sikker på. Dessuten er ingen organisasjoner tjent med å ha slike folk til å representere seg.

Men nå klarte Redningsselskapet å påføre seg selv mye mer skade med sin ukultur enn hva en skarve frekk telemarketingfyr greide, riktignok.

Jeg sørger heretter for bruk av redningsvest selv i badekaret i tilfelle havsnød.

Bildet har jeg lånt her.