I dag, på vei til jobb, møtte jeg to karer som bedrev noe til ekstremsport. Livet hang i en tynn, slimete tråd, vil jeg påstå. Og om den tråden røk, er jeg ikke sikker på.
Det regnet i dag tidlig. Fuktig i været altså. Jeg kom i fint driv forbi campingplassen da jeg får øye på noe som ligger i veibanen. Hva i all verden er det? Når jeg kommer nærmere ser jeg at det er to frosker, temmelig store sådanne, om sleper seg sakte over veien.
Uæææ. Jeg sikter som best jeg kan, og prøver å unngå å kjøre på dem. Og det er ikke barmhjertighet som driver meg. Nei, det er ren egoisme. Jeg vil ikke ha klistra froskelår utover bil og dekk. Jeg suser over - og tror jeg klarte å unngå dem. Det som forundrer meg er hvor ekkelt jeg syns det var. De ble liksom så tydelige der ute på asfalten. Jeg har aldri vært særlig begeistret for frosker, men at jeg skulle bli så fobisk inni en bil?! *grøsser nedover ryggen*
Man må være rimelig nøden på prins før man gir seg i kast med å kysse frosker. Blæ!
På vei hjem satt jeg og lurte på om karene var most til to våte flekker i løpet av dagen. Resultatet av de funderingene var at en spurv måtte bøte med livet. Tror du ikke den lille idioten satte seg til midt i veibanen og bare satt der? Og så han som har vinger og alt. Min lille vri på rattet førte bare til at jeg traff han ekstra godt, tror jeg. Ja ja, nå er det spurvegravøl antagelig. På froskestedet lå det bare en dott i veien. Om det var en gressdott eller en froskedott vet jeg ikke. Kanskje er det froskegravøl også.
Så nå har jeg tatt livet av et ekorn og en spurv, samt en mengde insekt, så langt i min sjåførkarriere. Dessuten har jeg bulket en støtfanger og en bakdør. Dyreriket var uflaks, metallet var ren og skjær idioti. Men etter 16 år på veiene (er det virkelig så lenge?) er ikke det så verst tross alt.
Innlegg
Åh, du skriver så susende godt! Jeg trekker på smilet mitt hver en gang jeg er her hos deg. Med en anelse alvor i teksten ... Men hadde svingt unna froskene fordi de på sitt nivå er liv i samme verden som meg :)
SvarSlettDog er slutningen din fin - på 16 år er det ikke verst! :)
Klem
Takk for det, Embla.
SvarSlettJeg ser vel ikke på frosker som helt likeverdige, jeg gjør ikke det altså. Men at liv er liv er jeg enig i. Så her slippes fluene ut verandadøra dersom det er mulig. Likevel - en fluesmekke finnes i huset, og den blir også brukt hvis det trengs ;)
En artig historie, minner litt om meg selv :p
SvarSlettCamilla: Du kysser ikke frosker du heller nei? ;)
SvarSlettTakk for kommentar.
Jeg har en frosk (eller padde?) boende under verandaen. Han skal få lov til å bo der, så lenge han ikke tar seg en kone og får mange små. Det er også bedre at han bor der enn at han legger i vei utpå bilveien, for der har mange av slektningene hans måttet bøte med livet. De er visst veldig glad i varm vei, og det hender rett som det er at man må ha gravøl for de stakkars små. Jeg tror ikke at noen av dem er prinser. Jeg er sikker på at hvis en padde/frosk var en forvandlet prins, hadde den vært mye penere. De har desverre ikke vært heldige da de fikk tildelt utseende.
SvarSlettDet er godt at du i løpet av 16 år har holdt hjula pent plantet på veibanen, men kanskje det har gått med et insekt eller to? En edderkopp som krysset veien seint på natta :-)
Vibeke: Padde er enda verre - og enda styggere. For det er vel ofte sånn at vi liker best de søteste dyrene? Da faller både frosk og padde utenfor for mitt vedkommende.
SvarSlettJeg har vært utfor veien et par ganger på de 16 årene, men da uten skade (glatt om vinteren vettu).